Bare ordet «Lofotfisket» gir enkelte av oss frysninger på ryggen. Kanskje litt rart siden den upoetiske beskrivelsen av det som hvert år foregår på en kyststrekning de fleste av klodens innbyggere vil synes ser magisk vakker ut om de ser bilder av den er «sesongfiske etter gytemoden torsk».
Så upoetisk kan det jo sies, men om en vil fram til svaret på hva som egentlig foregår må en veksle over til høyre hjernehalvdel. For lofotfisket er et vintereventyr i verdensklasse.
Lofotfisket og skrei
Det vet de av oss som har opplevd det, enten en har vært på land og kost seg med råvarene og den fantastiske stemningen, eller om en kanskje har vært så heldig å få bli med i båt, og kan formelig puste inn den herlige luften. Nyte den gode stemningen. En stemning som mellom januar og av og av og til helt fram til mai bærer preg av en, eneste ting: Skreifiske.
Skreien – som med rette kan kalles det norske gullet, i hvert fall om en har skjønt de unike kulinariske egenskapene til denne fisken. I 2017 var den totale kvoten for Lofotfisket på 890.000 tonn skrei. Og siden skreien på denne tiden kan komme godt over 30 kilo, og altså veie mer et rundt og velfødd syvårs barn, snakker vi altså om en mengde fisk på mellom 20 og 30 millioner individer.
Det er mye skrei!
Skrei i Lofoten
Og Lofotfisket har alltid vært forbundet med overflod selv om det i tidligere tider kunne bli tøft. Før sjaktene kom var det skreifiske og lofotfiske fra åpen båt. Om det ikke var plass i rorbuene til nessekongene, var det bare å hale båten på land, hvelve den rundt, og sove under den.
Ikke en sørlig hyggelig opplevelse på temperaturer rundt null, eller under. I dag er det imidlertid bare feststemningen en merker dersom en besøker Lofoten under Lofotfisket.
Synd at ikke flere nordmenn gjør det, for utlendingene strømmer til. Men noen nordmenn ser selvsagt sitt snitt. Og noen av dem som besøker herlige Lofoten om vinteren er så engasjert av Lofotfisket at de faktisk melder seg på VM i skreifiske. En verdensoriginal ide som siden 1991 har slått røtter.
Men lofotfisket har selvsagt en mye lengre historie.
Lofotfiskets historie
Lofotfisket er altså basert på det at gyteklar atlanterhavstorsk av arten «gadus morhua» på vinteren vender tilbake til øygruppen Lofoten, og havområdene der. Gytefeltene til skreien går også helt ned til Trondheim, men 40% av skreien foretrekker altså Lofoten fra nordsiden av Vestfjorden, fra Lødingen til Røst.
Og i Lofoten strømmer de inn, flere millioner tonn fisk, for å gyte. De samler seg på kystbankene og gjør det dermed lett for fiskerne. Noe norske fiskere har visst lenge.
Vi vet at lofotfisket var godt i gang allerede i vikingetiden, og noen mener det har vært nordmenn som har visst om Lofotens spesielle fiskerikdom om vinteren ytterligere tusenvis av år tilbake.
Lofotfisket har gitt klingende mynt i mange kasser, og vi vet at det foregikk tørrfiskhandel på 1100-tallet, med base i Bergen.
Hanseatene, nessekonger og Lofotfisket
Til Vestlandets hovedstad, som kanskje også litt takket være denne handelen ble Norges hovedstad på 1200-tallet, kom hanseatene. Og de tok relativt raskt kontroll med Lofotfisket, og all fisk fra Lofoten måtte innom Bergen før den ble sendt videre rundt omkring i verden.
Men etter hvert som hundreårene gikk fikk etter hvert lokale folk kontrollen. Dette skiftet begynte på 1500-tallet. De opplevde nemlig sterk konkurranse fra engelske og hollandske kjøpmenn.
Og sånn «gikk nu hundre-åran». Tidlig på attenhundretallet klarte lokale kjøpmenn å etablere sin posisjon. De etablerte rorbuer og butikker på fiskeværene i Lofoten, og leide ut soveplass, solgte proviant, og hadde forkjøpsrett på all skreien, til en pris de selv bestemte.
Det var vel derfor de ble kalt nessekonger. Ikke akkurat en hederstittel, selv om det nok var bedre å selge fisken til disse enn til de nord-tyske hanseatene.
30.000 fiskere
På slutten av attenhundretallet, i 1897, kom det en ny lov om regulering av Lofotfisket. På denne tiden deltok om lag 30.000 fiskere i Lofotfisket hvert eneste år. Det er et høyt tall, for i årene etter andre verdenskrig lå det på mellom 15 til 20.000, mens det i dag har kommet ned til et sted mellom 2000 og 4000 profesjonelle fiskere hvert år.
Disse tallene sier en del.
Men i dag finnes det selvsagt en mer effektiv tilnærming til Lofotfisket, og når en vet at det ble lastet på land nærmere en milliard tonn skrei i 2017 skjønner vi at Lofotfisket i dag er mer enn bare kjedelig og tørr historie.
VM i skreifiske
For noen er det så interessant, faktisk, at en hvert eneste år deltar på det fantastiske arrangementet som kalles VM i skreifisket. Dette er altså et verdensmesterskap du aldri har sett maken til. Opptil 600 personer er med, og de danner lag. I løpet av to dager midt i skresesongen tar de ut på de store bankene og prøver lykken med stang.
Den som klarer å få opp en skrei på over 30 kilo får, tradisjonen tro, ett kilo kaffe fra Lofotposten. En tradisjon som har holdt på siden begynnelsen på 1960-tallet. Kaffetorsk kalles en skrei på denne størrelsen. Og hele poenget med VM i skreifiske er å fange den største fisken.
Vinneren kan kalle seg verdensmester i skreifiske, selv om de 600 sjelene som farter ut på havet disse to dagene hver vinter selvsagt ikke er profesjonelle, men vanlige nordmenn (og utlendinger) som er fascinert av lofotfisket, skrei og den fantastiske stemningen som oppstår i møtet mellom skrei og folk der oppe i øygruppen som ble Norge, og verdens, matfat om en tenker på fisk.
Reis til Lofoten på Lofotfiske
Dersom du har lyst på en original, kort vinterferie skal du selv ta turen til Lofoten i skreisesongen. Du trenger selvsagt ikke melde deg på VM i skreifiske, men det er jo fullt mulig det også. Hvem vet? Kanskje blir det nettopp deg som klarer å dra opp en «kaffetorsk»?
Du kan melde deg på i Vm i skreifiske fram til siste dag i september måned. Tar du utfordringen? Lofoten og Lofotfisket venter!