Er oppdrettsfisk trygt å spise? En europeisk undersøkelse av laksefôr ser ut til å finne ut
Fra vikingtiden av har nordmenn plied og høstet havene. Fiskeeksporten har lenge vært inntekt, fra år 875, da en vikinghøvding som har gått med en last av tørket torsk fra Lofoten til England for å handle for klær og andre nødvendigheter. Selv da var torsk vanlig i kystkulturene i nordområdene. Men med tiden kom den mer beskjedne fangsten av atlantisk laks til å skille Norge fra hverandre.
Topografi fastslo at skillet. Elvene i det skandinaviske vassdraget renner gjennom Norge og tømmes ut i Atlanterhavet. Sammen utgjør de verdens største gyteplass for villaks. Det har utløst et sosialt fenomen, som hvert år titusenvis av innfødte og utenlandske rekreasjonsfiskere fisker disse lakseelver.
Historie
Men av unnvikende grunner gikk havfisket etter laks ned på slutten av 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet. Den påfølgende depresjonen i kystsamfunnenes økonomier som var avhengige av det utløste et skifte til lakseoppdrett. Fra noen få lakseoppdretter langs kysten på midten av 1970-tallet utviklet lakseoppdrett seg dramatisk. I de ni fylkene langs Norges vestkyst er det nå over 1250 lakseoppdretter. Oppdrettslaks har erstattet villaks i markeder, og Norge har blitt verdens største produsent av den.
Det arrangementet i Norge er en del av en global trend. Akvakultur, oppdrett av fisk og andre typer sjømat, leverer nå mer enn halvparten av all sjømat produsert til konsum. Rundt om i verden er de fleste lakser som selges i fiskebutikker og supermarkeder av oppdrettssorten. Det er historisk forrang for den statistikken. Fiskeoppdrett begynte i Kina rundt 2500 f.Kr. Det har utviklet seg, som har jordbruk, siden den første landbruksrevolusjonen circa 10.000 f.Kr. Nå er det på et stadium som ligner på den andre landbruksrevolusjonen på 1600-tallet til 1800-tallet, preget av en uovertruffen økning i gårdens produktivitet. Men ingenting skjer uten konsekvens, og akvakultur, som landbruk, har ulemper så vel som fordeler. Så som med landbruket, er det mye kritikk av akvakultur.
Oppdrettslaks har en begrensende ulempe på grunn av fiskens natur. Laks er kjøttetende; de spiser annen fisk. Så oppdrettslaks blir matet fiskemel. Fiskemelet transporteres vanligvis med skip. Fiskeolje tilstede i fiskemel kan reagere med oksygen i atmosfæren og generere varme som får den til å ta fyr. Så antioksidanter er obligatoriske tilsetningsstoffer for fiskemel for å forhindre brann i transport og lagring. Den mest brukte antioksidanten er ethoxyquin, et syntetisk stoff utviklet på 1950-tallet av Monsanto agrokjemisk selskap og nå brukt i fiskemelpellets matet til oppdrettslaks.
Ethoxyquin, eller EQ som det ofte forkortes, står i sentrum for den pågående offentlige diskusjonen om lakseoppdrett. Hovedspørsmålet er om EQ i fiskefôr kan overføres til de spiselige delene av fisken og dermed påvirke matsikkerheten. I Norge har det vært en statlig stortingsmelding og en doktorgradsavhandling (begge på engelsk) som begge rapporterer målbar overføring fra fôr til spiselig fisk.
Internasjonalt er fullmakten til EQ som fôrtilsetning suspendert i EU og medlemmer av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) som ikke er i EU (inkludert Norge), i påvente av en vitenskapelig gjennomgang som skal fullføres innen utgangen av desember 2020. Og en tidlig april 2018-utgave av Morgenbladet, Norges kulturavis, hadde en forside, åttesiders funksjon på EQ.
EQ har vært et additiv for fiskefôr minst siden 1971, da bruken ble rapportert i et offentlig informasjonshefte publisert i Skottland, et annet lakseoppdrettsland. Så etter mer enn fire tiår med EQ-bruk kan den pågående eu/EØS-vitenskapelige gjennomgangen finne at bruken ikke er en bekymring for matsikkerhet. Men da kan det ikke så finne, noe som ville føre til et forbud. Så søket er nå på etter et alternativ til EQ i fiskefôr. Tre antioksidanter blir nå vurdert, tokoferoler (Vitamin E forbindelser), rosmarin ekstrakter, og det syntetiske stoffet Butyated hydroxytoluene (BHT).
Å eliminere fiskemel i oppdrettsfiskefôr kan være en annen måte å gå på. Som rapportert av National Geographic i februar i fjor, har Protix, et selskap basert i Dongen, Nederland, utviklet og testet en oppdrettet fiskefôr basert på insekter det raser for dyrefôr.