vmiskreifiske.info

VM i skreifiske – vinterens norskeste eventyr

Det er mange vinteropplevelser som er typisk norske. Og en «tur i marka» er vel strengt tatt det mest vanlige. Joda, det er det mest populære, i tillegg til hyttetur på fjellet, selvsagt. Fjell og mark. Men det finnes et annet vintereventyr som har pågått i Lofoten i flere tusen år, og som har bidratt mer enn noe annet til at Norge som nasjon har kommet dit vi er i dag: Lofotfiske. Og nå kan du være med på VM i skreifiske.

VM i skreifiske kommer i 2017 foregå på den 16. og 17. mars. Og det kommer uansett til å bli en opplevelse.

Men du vet kanskje ikke helt hva VM i skreifiske er? Dette skal vi forklare her, men vi skal også gi deg noe god, praktisk informasjon om arrangementet, og tips som kan komme godt med.

Er du klar til å lære mer om VM i skreifiske?

Vågan båtforening

VM i skreifiske startet i 1991. Og det var noen ildsjeler i Vågan båtforening som fant på ideen om å ha et mesterskap i det å fange skrei. Hele ideen er vel å skape litt liv omkring det årlige Lofotfiske. En tusenårig tradisjon som hvert eneste år kan oppleves i Lofoten. Problemet er bare at det virker som om Lofoten får flere utlendinger enn nordmenn som turister. VM i skreifiske er imidlertid en god anledning til å ta turen.

Verdensmesterskapet i skreifiske handler helt enkelt om å fange den aller største torsken. Ops! Unnskyld, for vi mener selvsagt skrei. Skrei er ikke det samme som kysttorsken vi er vant til ellers. Den har et eget genmateriale.

Vanligvis holder den seg lang til havs, og langt mot nord. Det er en såkalt norsk-arktisk fiskeart. Men den klekkes ut i Lofoten.

Av en eller annen grunn vender 40% av hele skreipopulasjonen til denne herlige øygruppen i nord, til glede for skrei-spisere, fiskere, fiskeriministre og finansministre.

Åpent for alle

Alle kan melde seg på VM i skreifiske, og påmeldingsavgiften er i år på 2200 kroner per person for voksne, og 824 kroner for barn. Ikke vet vi helt hvorfor en ikke har laget en mer psykologisk pris for barna, for det blir vel ikke meldt om mye avbud dersom den økes til 825, men der har du den nordnorske originaliteten.

Prisene gjelder per døgn, og den inkluderer plass på båt.

Det er ca. 70 båter som deltar i VM i skrei, og da snakker vi selvsagt om typiske sjarker som er vanlig for Lofotfiske. Du kan melde deg på individuelt, og da vil du bli tildelt en båt. Og alle fiskere på en slik båt utgjør et lag.

Dersom du har venner og familie er VM i skrei en god ide, og dere utgjør da et lag. Det finnes firmannslag og tomannslag. Og verre er det ikke. Det fine med dette skrei-arrangementet er at du kommer deg ut på havet om morgenen og på dagtid, og da er det en ting som gjelder: Fisking etter skrei. Og du fisker med stang.

Men det sosiale på ettermiddagen og kvelden er like viktig, og du treffer i Svolvær 599 andre skrei- og Lofoten-entusiaster som deltar i konkurransen, samt mane flere som bare med på moroa!

Kaffetorsk

Verdensmestertittelen går til den som får den største skreien. Og om du ikke har så god greie på skreifiske kan vi avsløre at skreien kan komme godt over 30 kilo. Altså like tungt som et vanlig, ni-årig barn. Om du klarer å få opp en skrei på over 30 kilo skjer det noe, helt automatisk. Du vinner nemlig et kilo kaffe.

Merkelig skikk, kanskje, men denne artige tradisjonen er det Lofotposten som står for, og den strekker seg tilbake – tradisjonen altså – til 1960-tallet. Ryktene vil ha det til at det var konen til sjefsredaktøren på den tiden som kom på ideen . uvisst av hvilken grunn, men en ting er sikkert: Det skaper liv og moro, og det gir, ikke minst, konkurranse-instinktet.

Og det var kanskje nettopp på bakgrunn i den gode ideen til redaktørens hustru at ildsjelene i Lofoten og Vågan båtforening kom på å starte et mesterskap der det handler om å få napp, og få halt opp på dekk, skreisesongens største skrei.

En kan også konkurrere om totalvekt, og da er det selvsagt den totale fangsten til hele laget ditt som gjelder.

Moro er det, og selv om dette selvsagt er en sportsfiskerkonkurranse – en av verdens mest originale fiskekonkurranser, er VM i skreifiske likevel noe alle kan være med på.

Reis til Lofoten

Om du synes Lofoten er et vakkert sted, og at torsk og skrei er noe av det beste som finnes, skal du vurdere om du ikke skal melde deg på. Snakk med venner og familie, og lodd stemningen. Tar du utfordringen vil du få minner for livet, og mange nye vennskap.

Et fjelllandskap — Lofoten er helt magisk

For ikke glem at dette er et sosialt arrangement mer enn noe annet. Selv om du også kan se på det som en unik mulighet til å komme seg på Lofothavet under selveste skreifisket. Tenk deg den naturopplevelsen dette er i seg selv.

Vil du gjøre opplevelsen komplett skal du leie plass i rorbu. Da gjør du nemlig det alle andre Lofotfiskere før deg har gjort siden attenhundretallet, og vel så det. På den tiden var båtene åpne så en leide seg plass i rorbuer som kjøpmenn på de forskjellige av Lofotens fiskevær hadde satt opp.

Overnatting i rorbu gir deg den komplette opplevelsen av Lofotfisket, og det er jo hyggelig at de aller fleste rorbuer gir deg gode kokemuligheter. Er du hobbykokk kan du jo selv bare begynne å la tennene løpe i vann. Spesielt når du tenker på nytrukket, kritthvit skrei som flaker seg bare du tenker på å la gaffelen berøre fisken. Du kan selvfølgelig servere den for seg, og enkelte klarer på denne måten å spise et halvt kilo eller mer skrei. Noe som angivelig gir en viss alterert bevissthetstilstand av noe så underlig, og sjeldent, som pur lykke!

Men dersom du er autentisk skal du også ha med lever og rogn, selvsagt skal du det, og rognen er på mange måter en av hovedpersonene i Lofoten.

VM i skreifiske er en fantastisk mulighet til å oppleve Lofoten på sitt beste. Grip den, og meld deg på i dag. Det er begrenset plass, og grensen er på 600 deltakere.

Bacalao – den nord-spanske torskeretten som ble norsk

Det er mange nordmenn som liker den norske torske-retten som bare kalles bacalao. Og selv om torsk er norsk som bare det, og klippfisk – som bacalao jo er laget på, også er norsk i opprinnelse, er det svært lite klippfisk-konsum der en bruker andre oppskrifter enn den retten en altså bare kaller «bacalao».

Andre land er faktisk mye mer opptatt av klippfisken, noe vi har kommet inn på i et annet blogginnlegg her. For eksempel Spania, Portugal og Brasil.

Det er kanskje litt synd at klippfisken, altså saltet og tørket torsk (også skrei, som gjør klippfisken enda bedre) er oversett av oss her hjemme, men skreien og torsken som ble til klippfisk var alltid ment som eksportvare. Og en viktig eksportvare sådan.

Og ingen er vel så dum at de spiser opp de varene de selger?

Norsk bacalao – en, eneste torskerett

I dag er situasjonen en annen, og nordmenn har selvsagt råd til å spise klippfisk. Og når de gjør det er det altså bacalao som gjelder. Det sies at oppskriften til denne retten kom fra spanske handelsfolk en gang på attenhundretallet. Og sannsynligvis på begynnelsen av attenhundretallet, så tradisjonen er lang.

Dette er ikke lenger tilbake siden enn at vi finner mye bra dokumentasjon, og det er jo sikkert at de ingrediensene som brukes til norsk bacalao, som retten også kalles, er ganske lik de ingrediensene som brukes i den nordspanske retten «bacalcao de vizciaina», eller «bacalao fra Biscaya.

Det er litt artig at vi her i Norge bruker ordet «bacalao» om denne importerte retten, for i andre land brukes ordet som klippfisk generelt. Og et land som Portugal, for eksempel, som sammen med Brasil er kron-eksempelet på et land der klippfisk av torsk og skrei blir hyllet, prisgitt og nytt året rundt. Det sies at en portugisisk kvinne er klar til å gifte seg når hun har lært seg 365 oppskrifter på klippfisk.

Det sier vel litt om hvor viktig norsk klippfisk av torsk og skrei er i Portugal.

Torsk og klippfisk ut i verden

I Portugal finnes altså hundrevis av oppskrifter, mens vi her hjemme – på enkelt vis – koser oss med vår bacalao, som er følgende: Klippfisk kokt med poteter, hermetisert paprika, tomater, løk, olivenolje og oliven. Dette er essensen av denne utenlandske retten som ble så norsk som bare det.

I dag har vi til og med bacalao-festivaler over hele Norge, og nordmenn i feststemning med pasjon for klippfisk og bacalao, samles minst et par ganger i året for å nyte denne tomatiserte fiskegryten. Nesten litt som om det skulle være en slags lutefisk-, ribbe- eller pinnekjøttmiddag.

For, ja, det er mye tradisjon med dette, og det er festlig. Bacalao – den norske bacalao – er ikke hverdagsmat. Torsk spiser vi, men vi spiser den helst fersk. For tretti, førti år siden var det nok vanligere å spise torsk, og selvsagt har konsumet av fersk torsk også gått ned, men klippfisk-konsumet holder seg ganske stabilt.

Noe som tyder på at vi ikke har så stor oppskriftsrikdom eller -tradisjon med vårt eget, hvite gull.

Pikant torsk for norske ganer

Men til tross for dette, er det jo enkelt å forstå at den opprinnelige bacalao Vizcaina ble en av Norges mest populære torskeretter. For det er noe, og ikke bare noe, besnærende med den. Det rare er jo at dette er en ganske sterk og pikant rett for norske ganer som kanskje er mer vant til mors kremet fiskesuppe, fiskeboller, kjøttkaker og andre norske retter som aldri ser noe som helst krydder annet enn salt og pepper, foruten kanskje litt revet muskat (i fiskekaken).

Tomater og paprika — Bacalao trenger tomater og paprika

Nordmenn har ikke den samme tradisjonen som for eksempel spanjolene har når det gjelder krydder.

Men kanskje var det nettopp derfor denne retten – den norske bacalao – slo så godt an?

Tradisjonsrik torsk

Den som har smakt denne retten glemmer den aldri. Den passer godt til måltider året rundt, men i og med at dette er en gryterett, og en sterk og varmende gryteredd sådan, er det liksom noe som gjør at den utmerker seg mer om høsten og vinteren.

Ikke hele vinteren, selvsagt, for når Lofotfisket er i gang, og skreisesongen er begynt er det selvsagt den ferske torsken, eller skreien, som gjelder. Fersk torsk er, tross alt fersk torsk. Og glem ikke at klippfisk jo er en måte å oppbevare torsken for lang ferd, og gjøre den holdbar. Men likevel, de som elsker bacalao spiser den året rundt, og retten blir et typisk tradisjonsmåltid med festlig tilsnitt

Som fårikål, kokte reker eller krabber (om sommeren) eller smalahovve (på Vestlandet) om høsten.

Skrei gir fantastisk bacalao

Mange mener den aller beste klippfisken lages av skrei. Og du vet sikkert at det er forskjell på skrei og torsk, for skrei er genetisk annerledes enn kysttorsken. Skreien kommer til Lofoten på vinteren. Og den kommer ikke i små antall. I 2017 var kvotene på skreifiske 890.000 tonn.

Det blir mye skrei. Og mye av denne foredles til tørrfisk, eller altså klippfisk. Og det er klippfisken som brukes i den norske bacalao-retten.

En annen appell med norsk bacalao laget av klippfisk av torsk eller skrei er at alt kan lages i samme gryte. Portugiserne kaller denne metoden for «bacalhoada», som egentlig ikke betyr noe annet enn «klippfiskrøre» eller «klippfiskgryte». Gryten er blitt «klippfisket».

Men, igjen, i Portugal er dette bare en av flere hundre klippfiskretter, og bacalhoada er ulik den norske bacalao på grunn av at den ikke inneholder tomater eller paprika.

VM i skreifiske

Hvert år arrangeres VM i skreifiske i Lofoten, ganske nøyaktig midt i skreisesongen og Lofotfisket. I løpet av to dager konkurrerer om lag 600 hobbyfiskere om retten til tittelen «verdensmester i skreifiske».

VM i skreifiske tiltrekker seg både nordmenn og utlendinger, og i denne herlige festen (som du bare må oppleve) finner du selvsagt ikke bacalao eller klippfisk, for i denne årstiden og på det stedet er det opphavet til klippfisken en hyller.

Selve kongen av Nord-atlanteren. Gadus morhua, som torsk fra disse traktene heter. Er du interessert i å være med i VM i skreifiske kan du melde deg på, men vær tidlig ute, for det er få plasser om mange om torskebenet. I løpet av en herlig helg fisker du med stand etter skrei, og nyter den fersk – kanskje aller helst akkurat der og da – på de store lofotbanker, sammen med torskelever og herlig rogn.

Resten av året har vi klippfisken, og norsk bacalao.

Lofoten – en natur- og kulturopplevelse av de sjeldne

Dersom du er norsk og aldri har vært i Lofoten burde du gå litt i tenkeboksen. For vi er ganske heldige, vi nordmenn, som bor i et land med så spektakulær natur. Noe Lofoten selvsagt er et av kroneksemplene på.

Men Lofoten er ikke bare eksempel på natur, selv om den er stendhalsk slående på sin egen måte. Lofoten er selvsagt ikke Firenze, som på begynnelsen av attenhundretallet, da den franske forfatteren Stendhal besøkte den italienske byen og via et illebefinnende, forårsaket av at han ble rent ør og fortumlet over alle de vakre eksemplene på kultur. Men Lofoten kan han mye av den samme effekten.

De høye, dramatiske, spisse fjellene. Havet. Måten lofotøyene er spredt og nærmest slengt utover. Og, ikke minst, spennet mellom lys og mørke, og en helt utrolig stjernehimmel.

Lofoten har bade natur og kultur

Hvert eneste strømmer hundretusenvis av utlendinger til Lofoten og øyene der. Men legg merke til at det ikke er «millioner» av turister som kommer, og som dermed «sliter» på Lofoten – noe NRK nylig hevdet. En påstand som ble tilbakevist av et norsk nettsted som sjekker opp fakta i norsk journalistikk.

Påstanden fra NRK var at det var for mange turister i Lofoten. Og at disse skapte flere problemer enn goder. Men tallene var tatt ut av luften, for fakta er at Lofoten bare har om lag en halv million gjestedøgn i året.

Altså ikke en gang en halv million turister. Kanskje det er ønsket om en daglig avgift eller skatt som skal påføres turistene som besøker Lofoten som var grunnen til at noen ble litt ivrig, og om dette er løsningen – hvorfor ikke? Lofoten er og blir en del av Norge som er helt spesiell i det den kopler norsk natur med norsk kultur.

Denne koplingen er spesielt godt synlig om vinteren, nærmere bestem i skreisesongen. For torsken, eller skreien, kommer til Lofoten får å gyte. Det har den gjort lenge, og Norge har nytt gått av lofot-torsken – nettopp fordi den alltid har vært av en forunderlig størrelse, og at flere hundre millioner mennesker på planeten digger norsk klippfisk, som for eksempel i land som Portugal og Brasil.

Lofot-torsken er et naturfenomen, en handelsvare og en mat-kulturell skatt.

Vakre, dramatiske Lofoten

Og selv om en selvsagt er enig i at en skal ta vare på Lofoten, er det vanskelig å se at turisme til Lofoten slik det fremstår i dag er et stort problem. Og om det finnes ømme punkter er det vel en løsning på problemene om en setter seg ned i en komite, drikker litt kaffe og lar neuronene snurre litt rundt ovenpå. For Lofoten er norsk, men det tilhører selvsagt også resten av verden.

Og det er faktisk en hel verden av mennesker der ute som fascineres voldsomt over bilder fra dramatiske, vakre Lofoten.

Uansett årstid. Om sommeren har en de lyse nettene. De er vi godt vant til i Norge, selv om de i Nord-Norge selvsagt går over i det absurde – i en vakker konnotasjon av ordet. Netter som aldri ender.

Om vinteren er det en ting som gjelder: Skreifiske. Og om du ikke har opplevd Lofoten på denne tiden av året kan det anbefales. Det er som om alt koker der oppe, til tross for de lave utendørstemperaturene.

Skjønt, lave og lave, for når de ligger på null og gjerne litt over dette også er det ikke spesielt lavt for landsdelen, noe som også er et kjennetegn på Lofoten som folk klør seg litt i hodet av. De sier at Tromsø er Nordens Paris, men i så fall er Svolvær Nordens Firenze. Og selv vi aldri sier nei til et glass beaujolais på et lite bord i den franske hovedstaden, er det likevel ikke å forakte å nippe litt til en Chianti i Boboli-hagene i Firenze, mens en planlegger en tur til Uffizigalleriet.

Lofoten – Norges sentrum?

Akkurat som rensessansebyen Firenze har den høykulturelle slagkraften til å legge følsomme humanister som Stendhal i bakken, har Lofoten den samme effekten på mange andre. For Lofoten er ikke bare storslått natur, selv om den selvsagt er blant verdens mest storslåtte.

Og det gir rom til ettertanke når en tenker på at en i Lofoten, gjennom tusenvis med år, har basert hele liv på at gigantisk, gyteklar torsk kommer inn og legger seg på et par hundre meters dyp – på det Jens Bjørneboe i diktet «Steder på jorden og mat jeg liker» kaller «de store banker».

Det er torsken som har ført mennesker til Lofoten. Eller rettere sagt: Skreien. Og det var den samme skreien som gjennom århundrene brakte penger i den norske statskassen. Og som bidro til godt samarbeid med handelsfolk. Et samarbeid som har brakt utrolig mye til Norge – ja, for det var med på å skape Norge.

Alt dette takket være en rovfisk kalt torsk – eller skrei, som av en eller annen grunn foretrekker Lofoten når den skal gyte.

VM i skreifiske

Vm i skreifiske arrangeres hvert år I Lofoten, midt i skreisesongen. På denne tiden kommer selvsagt et par tusen profesjonelle fiskere til Lofoten for å ta opp sine årlige kvoter av skrei. Men i tillegg til disse kommer også en gjeng festglade mennesker som har sett lyset når det gjelder Lofoten, torsk og skrei.

De booker seg inn på hoteller, pensjonater – og aller helst rorbuer, selv om disse går fort unna, for alle ønsker jo seg dette med «autensitet» når de kommer til Lofoten. Og selv om noen må ta til takke med et hotellrom, mens andre kan drømme søtt i en gammel rorbu som har huset skrefiskere i hundrevis av år, føles Lofoten skikkelig autentisk ut under skrei-sesongen når Lofotfisket er i gang.

Bli med på skreifiske

Og det er derfor vi anbefaler deg å ta turen til Lofoten om vinteren. Ikke om sommeren. Sommertur til Lofoten tar du en annen gang, men reis til Lofoten om vinteren. Og meld deg for all del opp på VM i skreifiske, for da får du et par herlige dager sammen med et par tusen av planetens kuleste turister akkurat disse dagene: De som får lov å ta ut på skreifiske med målet om en VM-tittel i skrei.

Det er ikke sikkert det er ledige plasser til årets VM i skreifiske, men det er jo lov å prøve. Og om du ikke får plass i selve mesterskapet kan du ta turen likevel, for å la deg overvelde av dramatiske, herlige, velsmakende Lofoten.

Utlendinger som elsker norsk torsk og skrei

Du tenker kanskje ikke på det, men torsk, som jo er en typisk norsk fisk, er mye mer populær i utlandet enn i Norge. Vel og merke om du vi snakker som skrei, som er gyteklar atlanterhavstorsk – ikke lik vanlig kysttorsk. I Norge har vi tradisjonelt spist mye torsk, men forbruket pekte i mange år nedover. Selvsagt også fordi markedet de siste tretti, førti år har eksplodert, og en vanlig dagligvarehandel nå har mye mer utvalg enn tidligere.

En god nyhet er at siden torsken har kommet i nye, mer moderne og praktiske forbrukerpakninger, ja så har salget gått opp.

Men det er likevel rart at vi ikke verdsetter torsk og torske-baserte produkter som klippfisk og tørrfisk mer.

Ta eksotiske Rio de Janeiro, for eksempel.

Torsk i Brasil

Brasil er et av de landene som spiser mest torsk på hele planeten. Mye mer enn Norge. De spiser torsken i form av klippfisk, og det regnes som en delikatesse. Brasil ble kolonisert av portugisere, og arven etter torsken kommer selvsagt derfra. Portugal selv er et land som verdsetter torsk mye mer enn Norge.

I Portugal sier en humoristisk at en kvinne er klar for ekteskap kun dersom hun har lært seg minst 365 torskeoppskrifter; en for hver av årets dager. Klart, dette er en gammel vits i Portugal, og i dag er nok kjønnsrollene noe annerledes også der, men poenget er for det første at portugiserne spiser mye torsk, og at de har en utrolig samling torskeoppskrifter.

Tenk et øyeblikk på Norge. Hvor mange torskeretter, eller torskeoppskrifter har vi her til lands? Nei, vi tenker ikke på oppskrifter som en eller annen kokk eller matskribent har pønsket ut «på en seng av» portobello-sopp og toppet med østersskum. Vi tenker på ekte oppskrifter som er gått inn i kulturen. Oppskrifter med tradisjon.

Svar: Kokt torsk, stekt torsk, bacalao, klippfisk med hvit saus og bacon og lutefisk.

Brasilianerne elsker torsk

I Brasil har de altså arvet tradisjonen fra Portugal, selv om de kanskje ikke har akkurat det samme utvalget oppskrifter. Men det er jo likevel artig å vite at du på de fleste av Rios barer får kjøpt nyfriterte torske-kroketter som du kan spise mellom slurkene av det kalde ølet. «Bolinho de bacalhao» heter denne retten. Og den er en slager.

Strand — rasil elsker klippfisk av torsk og skrei

En variasjon av denne torskebollen er noe som kalles «pastel». Tenk på en stor, frityrstekt ravioliliknende sak. Stor som en kvart Grandiosa. Stappfull av norsk torsk, blandet med store mengder olivenolje og grønne oliven. Denne snacken er en storselger over hele landet, men spesielt i Sao Paulos gamle markedshall. Der selges snacken til stive priser, og det går tusenvis av dem hver eneste dag.

Per bar som selger den.

Til påske spiser brasilianere torsk, og de liker godt å ovnsbake med poteter, løk, paprika, egg og masse olivenolje. Litt likt det portugiserne kaller «Gomes de Sa». En slik torskerett har vel knapt blitt servert på et norsk middagsbord noen gang. Greit det, men her har de tatt et norsk produkt og laget en helt ny visjon.

Italia elsker tørrfisk

Når vi her snakker om torsk snakker vi selvsagt om klippfisk. Flere yngre nordmenn har ikke peiling på hva klippfisk er, men det er ikke annet enn saltet og tørket torsk. En gammel oppskrift som selvsagt ble til fordi en ville gjøre fersk fisk holdbar for lengre tid.

Et helt unikt produkt som har sine røtter i Norge, men som er blitt ignorert for alt annet enn pengeverdien her.

Tidligere kunne en kanskje forstå det, for «en spiser jo ikke penger», og torsken – spesielt skreien, ble tørket som tørrfisk, eller tørket og saltet, som klippfisk, og solgt til «utlandet».

Men ikke alle deler av utlandet, for det var først og fremst de katolske landene som spiste denne fisken. I land som Italia og Portugal, skulle en hver eneste fredag skulle en holde seg unna kjøtt. Og da var det da torsken kom på bordet. I Venezia og Genova elsker de forresten tørrfisken vår. Et produkt som knapt noen levende nordmann har fortært.

Skrei er populært

I denne sjarmerende byen har de til og med butikker som selger ferdig, utvannet tørrfisk. Tenk på det. Har du sett dette i Norge? Vel, i det siste har utvannet tørrfisk faktisk kommet som et produkt, men det er frossent. Og produktet er utvannet på fabrikk i Portugal. Så eksempelet viser nok godt at mange andre land enn Norge har rikere tradisjon for å spise torsk, enten det er i form av klippfisk, tørrfisk eller skrei.

Lofotposten meldte for øvrig nylig at Spania har fått øynene opp for den norske, ferske skreien. Og det er fint, for i dag er det selvsagt mulig å sende fersk fisk rett fra Lofoten til de Europeiske markedene. Spanske kokker elsker «produktet», og det burde jo ikke komme som noen overraskelse, men det er jo samtidig litt utrolig at det har tatt et par tusen år med Lofotfiske før verden får opp øynene for skrei!

Men når det først skjer er det hyggelig, selv om det kan drive prisene opp også på torsk her hjemme. Men nordmenn er kanskje ikke så bekymret for høye torskepriser så lenge Grandiosaen holder seg på et rimelig nivå?

VM i skreifiske

VM i skreifiske har blitt en fast tradisjon i skreisesongen i Lofoten. Og når Lofotfisket er kommet godt i gang avholdes dette mesterskapet som går ut på at 600 glade entusiaster skal fiske etter skrei med stang, og den som får den største skreien blir kåret til verdensmester i skrei.

Alle kan delta, og de som gjør det kan ikke få lovpriset arrangementet nok. Det er spesielt å kunne delta på skreifisket i Lofoten når sesongen er godt i gang. Og dersom du aldri før har sett en 30 kilos torsk, ja da har du noe å glede deg til. Enda bedre er det selvsagt å spise den. Ferskest mulig, kanskje til og med på stormkjøkken på dekket? Eller i byssa. Sammen med lever og rogn, selvsagt.

Bygninger og fjell — Meld deg på VM i skrei

Oppskriften er nordisk enkel, nesten slik at en portugiser, italiener eller brasilianer ville lurt på om det var mat for mennesker en fikk servert på tallerkenen. Men når du ser de stolte, store skivene av en gigantisk skrei flake seg flott, og du putter en bit i munnen. Ja, da smaker du på tusenårig, norsk mat som ikke kan fanges andre steder enn i Lofoten!

Meld deg på VM i skreifiske og besøk Lofoten minst en gang i livet. Du vil ikke angre.

Skrei – Norges flotteste matfisk

Skrei er navnet på torsk som tilhører den norsk-arktiske torskestammen. Dette er en annen art enn kysttorsken, og selv om de er nært beslektet er genmaterialet likevel annerledes. Så en kan faktisk si at torsk og skrei ikke er helt likt, dersom man med «torsk» tenker på fisk fanget langs kysten.

Men greit, la oss for enkelthets skyld kalle skrei for torsk, og la oss se litt nærmere på dette kulinariske, kulturelle, økonomiske og naturlige fenomenet som skrei er.

Til Lofoten for å gyte

Skreien kommer til Norskekysten hvert eneste år for å gyte. Og selv om mange av dem gyter andre steder enn Lofoten, er det Lofoten som får flest skrei. De liker seg vel spesielt godt i fiskebankene på Lopphavet og i andre soner langsetter Lofotens øyer. I 1896 deltok rundt 32.000 fiskere på Lofotfisket.

Tenk det – det er ganske mange det. Spesielt siden vi snakker om slutten av attenhundretallet, da folketallet i Norge var på rundt to millioner innbyggere. I dag, når Norge har 5.258.317 innbyggere er det kun mellom 200 og 4000 fiskere som deltar på skreifisket i Lofoten hvert år mellom januar og april, selv om skreisesongen i 2017 faktisk strakk seg til begynnelsen av mai måned.

Klart, teknologien er litt annerledes i dag. Det er tøft å være fisker, greit nok det – det har vi alle sett på Discovery Channel, men det var vel likevel hakket verre før.

Gamle dager i Lofoten

Når nessekongene, eller det som penere kan kalles væreiere, kontrollerte skreifisket og skreihandelen, omtrent på begynnelsen av attenhundretallet og fram til den nye loven i 1896, var det andre tider. Båtene var selvsagt ikke motoriserte, så fiskerne som kom til denne årlige jobben måtte sove, reparere garn, spise og oppholde seg i nessekongenes rorbuer. Væreierne hadde også butikk på hvert fiskevær, i tillegg til fiskemottak. Så de styrte alt.

De hadde enerett på å få kjøpe skreien som fiskerne fikk opp, og de bestemte selv prisen. De var likevel regnet som mer rettferdige enn hanseatene eller tidligere tiders systemer, men enkelt var det likevel ikke.

Dersom det ikke var plass igjen på rorbuene (og med 20.000 til 30.000 fiskere var det selvsagt ikke plass til alle, måtte de sove under båten. Hvordan? De dro den på land etter endt fiske, hvelvet den rundt, og la seg til rette for en natts søvn.

Kaldt? Tja. En pleier å si at Lofoten er uforskammet mild for Nord-Norge å være, men det er vel ikke lett å slumre rundt null grader mens vinden slår inn.

Farlige farvann

For ikke å snake om alle tragediene som utspant seg på Lofotfisket i skreisesongen. På attenhundretallet omkom sannsynligvis flere tusen mann på havet. Ofte hundrevis i slengen. Mellom 1881 og 1885 omkom 114 mann. Og mellom 1866 og 1870 hele 230 fiskere. Enorme tragedier.

Dette sier litt om den innsatsen en la ned for å få produktet «skrei» ut i verden. Selvsagt ble ikke skreien sendt ut fersk, for det var vel ikke før på 1950-tallet at fryseboksen ble oppfunnet.

Torsk, og skrei, ble tørket som tørrfisk, eller saltet og tørket – som klippfisk. Og deretter sendt, med god margin, til resten av verden.

Skreien la grunnlaget for enorme formuer, og Norge hadde ikke vært det landet er i dag uten Lofoten, skreien og Lofotfiske.

Skrei, kaffetorsk og mølje

Har du smakt skrei, vet du hvor herlig denne fisken er. Gytemoden norsk-arktisk torsk stappfull av rogn. En torsk som ofte kommer opp på størrelse med et syv-års barn. Da kalles den «kaffetorsk» fordi Lofotposten siden 1962 har premiert alle som klarer å fange et slikt beist et kilo kaffe.

Skreien er et fantastisk produkt, og i februar, mars er det mange entusiaster som lager de reneste Bacchus-fester utelukkende bestående av skrei, poteter og flatbrød. Men så bruker en også store deler av fisken for lever og rogn må være med. Helst i samme gryte. Da kalles retten mølje.

Du har kanskje spist mølje selv, men om ikke skal du forsøke å få dette til neste skreisesong. For det er en opplevelse. Om du vil være skikkelig tradisjonell skal du fokusere ekstra godt på kvaliteten på flatbrødet du serverer. For det var lenge svært viktig tilbehør til en torskemiddag eller en skrei middag.

Den dag i dag steker mange flatbrød på gamlemåten under Lofotfisket, og det vanlige er å brette sammen det runde flatbrødet to ganger, slik at en får mange, sprø lag. Dette kan du legge rett på tallerkenen, og så er det bare å ha skrei, lever, rogn og poteter over med rikelig «sø» fra møljegryten.

Bli med på VM i skreifiske

Hvert eneste år samles profesjonelle fiskere i Lofoten for å fange skrei, og siden nittitallet har en ivrig gjeng også arrangert det som kalles VM i skreifiske. Dette er et arrangement som hvem som helst kan melde seg på, og som har et fullstendig sosialt preg over seg. Du samler deg i lag, og hvert lag har en båt med skipper. I løpet av to dager drar dere ut på havet i Lofoten for å fiske etter skrei.

Fangstmetoden? Fiskestang.

Bare med tanke på den naturopplevelsen deltakerne får oppleve kan en si det er verdt turen nordover, og avgiften på 2200 kroner per dag, per deltaker. I tillegg kommer mat og opphold, men bare det å tøffe ut på fiskebankene der en vet at skreien ligger et par hundre meter under overflaten og venter på deg, er jo spesielt. Lofoten er et dramatisk sted, rørende vakkert.

Og om en tenker litt på skreien, og dens historie. Eller rettere sagt på Lofotfiske opp gjennom hundreårene, eller tusenårene, så blir en kanskje litt ydmyk der en står på dekket av en tradisjonell sjark.

Dette er en ferietur du sent vil glemme, så du har herved fått overlevert anbefalingen. Og om du ikke får plass på et lag er det likevel et poeng å ta seg til Lofoten disse dagen under VM i skreifiske, fordi du da kan spise torsk som du aldri før har smakt den. Fanget den samme dagen. Med rogn på størrelse med en fullvoksen, vanlig torsk.

I tillegg til selve fiskingen under VM i skrei, er det mange sosiale begivenheter – og vi tar vel ikke mye feil om vi regner med at Lofotens mange utesteder har gode forsyninger av produkter en kan skylle ned skreien med. Selv om det ikke strengt tatt er nødvendig om du spiser nok, fersk skrei – for eksempel et halvt kilo. Mange mener nemlig at disse mengdene med denne delikatessen som heter skrei gir en slags rus is seg selv.

Litt sånn som Lofoten og den storslåtte vinternaturen også gjør det.

Kokt torsk – Norges egentlige nasjonalrett?

Det finnes en del (men ikke mye) norsk tradisjonsmat, og med det mener vi ikke spesielle produkter, men oppskrifter eller spesielle retter som er spesielt viktig både historisk sett, men også i dag.

Det at en rett var viktig i et land tidligere, for så å ha gått i glemmeboken holder derfor ikke til et nasjonalrett-stempel. Norge har flere retter som vi liker å si er «typisk norsk». Hva er det første du tenker på?

Kjøttkaker i bruk saus? Fiskeboller i hvit saus? Lapskaus? Hva med kokt torsk?

Et flagg av Norge — Hva er ekte norsk mat? Det er spørsmålet

Kokt torsk er en tradisjonell, norsk middagsrett som kanskje har falt noe de siste tiårene. En av grunnene kan være at det er vanskeligere å få tak god fersk torsk. Men det har jo til gjengjeld blitt mye lettere å kjøpe frossen torsk.

Konsumet av torsk

Konsumet av torsk har nok gått noe ned også takket være nye, norske matvaner. Og om en ser litt på de middagene som i dag er helt vanlig i hundretusenvis av norske hjem, er det ikke mange tegn på at vi bor i Norge:

Ta frossenpizza, for eksempel.

Den kom til Norge på 1980-tallet. Det samme tiåret som for øvrig ga oss disse aluminiums-stekebrettene med oppdelt kylling som en kunne ferdiggrille i ovnen. Disse pakkene, vet du, som var ferdigkrydrete kyllingstykker, med mengdevis av grillkrydder.

Legg merke til at mens en i mange andre land gjerne har tradisjon for å kjøpe kylling rå og hel for deretter å hurtig og enkelt kutte den opp, marinere den og så ferdigbake i ovn, så hadde altså ikke vi nordmenn denne tradisjonen.

Vi trengte fabrikkhjelp til å lage verdens enkleste kylling.

På denne tiden var det nok heller ikke veldig enkelt å skaffe seg rå kylling i butikken, så det var nok flere faktorer som spilte inn.

Norge har, til nå, aldri vært et «kyllingland».

Kjøkkenferdigheter

Men nå er det blitt det. Men vi kjøper ikke fullt så ofte hel kylling, eller deler av kyllingen med ben. For mange av Norges nye kyllingspisere foretrekker kyllingbrystet. Den delen av kyllingen som har minst smak.

Er det fordi kyllingbrystet er magert så mange liker det? Eller er det kanskje fordi en liker å lage all maten i stekepanne?

For til tross for at Norge er matinteressert som aldri før er de teknikkene vi bruker på kjøkkenet til daglig noe begrenset. Andre land bruker gryter mye mer. Sier du ordet gryterett til en nordmann på en viss aldrer, tenker han eller hun umiddelbart at ris må være med som akkompagnement.

Mens gryteretter selvsagt er gode til hvilket som helst tilbehør. Og det er jo til og med mulig å legge potetene i kjøttgryten, og dermed koke alt i ett. Men poenget er at vi mangler tradisjon for det. Vi mangler oppskriftene.

Og vi mangler også ganske mange helt elementære tekniske ferdigheter på kjøkkenet.

Norske mattradisjoner fra åttitallet

Dette er et poeng det er verdt å snakke om bare fordi vi er så interessert i mat. Det har aldri vært skrevet mer på norsk om mat enn i dag. Og tilbudet fra supermarkedet har aldri vært bedre. Faktisk er det ikke mer enn ti, tolv år siden produktutvalget i et godt supermarked var nær halvparten av i dag. Det føles ofte sånn, i hvert fall, så en kan ikke si at mulighetene ikke er der.

Men tilbake til dette med «norsk mat».

Vi nevnte frossenpizza, og denne aluminiums-kyllingen. Et annet eksempel er taco. I dag er det helt vanlig å spise tacos på fredagskvelden. Frossenpizzaen som tidligere var vanlig på fredagen er blitt byttet ut med denne retten, som nå altså er like eksotisk for oss som pizza var på åttitallet, bortsett fra at tacos på kort tid har blitt norsk.

Men det er selvsagt en «bastard»-utgave av tacos de aller fleste lager på fredagene. Tacos is frityrstekte taco-lefser, med den ene ingrediensen som kanskje er den norskeste av dem alle: Kjøttdeigen.

Kjøttkaker er godt, men å bruke kjøttdeig i tacos er å innskrenke muligheten. I Mexico lager en langtidskokte gryteretter av all slags kjøtt og innmat, eller steker mindre kjøttstykker på en grill.

Noen mener kjøttdeig er en dårlig erstatter for «ekte» kjøtt som fremdeles har strukturen i orden. Mulig det ikke har så mye å si ernæringsmessig, men stilen er jo ikke god.

Torsk – fersk eller frossen?

Jo mer vi fjerner oss fra ekte mat, desto mer blir mattradisjonene forvirrede. I dag er det mange som aldri ville funnet på å oppsøke kjøttdisken i et godt supermarkedet, og spørsmålet er vel om en gang i ikke all for fjern framtid en gang vil ha kjøttdisker?

Konsumet av torsk gikk kraftig opp da de begynte å komme i frosne, ferdigpakninger. Så det ser nesten ut som om måten å selge råvarer til norske familier på er ved å dele alt opp, pakke det inn og fryse det.

La oss si hei til tradisjonell norsk torsk. Bare som et tanke-eksperiment. Se for deg at det finnes en fiskehandler der du bor, eller i det minste en fiskedisk på storsenteret. Der er du så heldig at du finner fersk torsk i skiver. Kanskje til og med vedkommende som jobber i disken vet hvordan en tilbereder torsk, og har renset den helt fri for blod og latt den ligge et par timer i iskaldt vann for å gjøre kjøttet hvitere og fastere.

Du kjøper med deg hjem akkurat så mye du vil, for det finurlige med å handle råvarer på denne måten er jo at en legger alt på en vekt. Husk bare på å kjøpe fersk torsk i skiver dersom du vil koke den.

Trekk torsken lett, og server med kokte poteter og kokte gulrøtter. Dette er skikkelig mat, laget på en god, sunn måte.

VM i skreifiske

Skrei er kroneksempelet på hva kokt torsk kan bli. I januar måned begynner Lofotfisket, eller det vi også kaller skreisesongen. Og da får en gigantisk torsk, av eksepsjonell kvalitet. Denne torsken – eller skreien – serveres med sin egen rogn og lever. VM i skreifiske er et arrangement der vanlige nordmenn (og utlendinger) kan delta i Lofotfisket.

Du melder deg på, tar deg til Lofoten og blir tildelt et lag, om du ikke har på forhånd. Så blir det to dager med fisking etter den beste torsken du noensinne vil smake.

En fjellutsikt — Lofoten er idyllisk, her er Reine

Dersom du er interessert: Meld deg på! Torsk er kanskje Norges viktigste matrett historisk sett, så la oss hylle det området de beste eksemplarene kommer fra, nemlig Lofoten.

VM i skreifiske – praktisk info

VM i skreifiske går av stabelen hvert eneste år. Stedet er selvsagt Lofoten – verdens største gyteplass for skrei. Men om vi skal tenke litt mer praktisk, og det er nettopp det vi skal akkurat nå, er det byen Svolvær du skal legge merke til. For VM i skreifiske går for seg her.

Svolvær er en fantastisk koselig, liten, norsk by med særpreg. At byen er liten er det ikke tvil om, for i 2016 var det registrert en befolkning på 4598. Men det er litt kosmopolitisk likevel, nettopp fordi den er det naturlige sentrum for Lofoten.

Lofoten er et populært turistmål for utlendinger. Joda, nordmenn reiser også til Lofoten, men ikke på lang nær så mye. Og i sommersesongen kan en høre en rekke språk om en rusler langsetter Storgata, eller har satt seg ned for nødproviantering på en kafe, pub eller bar.

Så all aktivitet i Lofoten berører på mange måter Svolvær, selvsagt også VM i skreifiske.

Transport til Svolvær

Første spørsmål er selvsagt hvordan du kommer deg til Svolvær. Og det kommer an på hvor du er til vanlig. Fra Oslo kan du ta fly til Bodø, og deretter nytt fly til Svolvær. Men det finnes direkteflyvninger fra Oslo, som selvsagt er praktisk om du bor i hovedstaden eller enkelt kan komme deg dit.

Bor du lenger nord i landet blir det hele en vurdering, men fra Trondheim og Tromsø kan du selvsagt vurdere å kjøre oppover (om du kommer fra Trondheim), eller ta buss.

Bor du i Bergen og har litt ekstra god tid (samt penger til overs), eller om du har lyst på enda et norsk hav-eventyr på toppen av VM i skreifiske kan du ta Hurtigruten. Den går fra Hansabyen hver dag. Om vinteren er det enklere å få plass, men det er likevel lurt å være ute i god tid med bestillingen for mange turister formelig elsker å ta Hurtigruten på denne årstiden. Er du engstelig for bølger og uvær er det kanskje bedre å fly opp. Og om du har flyskrekk, ja da blir det bil eller buss.

Hurtigruten bruker om lag tre og et halvt døgn på å komme til Svolvær. For en måte å komme til Lofoten på, spesielt når du er på vei til verdensmesterskapet i skreifiske.

Fly — Du kan ta til Bodø først, eller fly direkte til Svolvær

Opphold i Svolvær under VM

Oppholdet i Svolvær må du naturligvis ordne opp i på forhånd, for det blir fort fylt opp. Det finnes alle slags muligheter, fra hotell til rorbu. Så foreta selv litt undersøkelser på nettet, og velg noe som passer. Det tar ikke mer enn om lag ti minutter å kjøre i bil eller taxi fra Svolvær til Kabelvåg. Og til Henningsvær tar det 20 minutter, så at du er midt i smørøyet er det ingen tvil om.

Du kan godt komme til Svolvær et par dager før mesterskapet starter, og det passer godt om du vil gjøre forberedende innkjøp i Svolvær. Husk på at det blir kaldt på vinterhavet, så du må pakke varme klær. Om noe mangler finner du det i Svolvær.

Glem ikke at alle deltagere må ha på seg redningsvest, og den må de skaffe selv. Du kan kjøpe dette i Svolvær eller ta med. Du fisker med stang eller snøre, og heller ikke dette sponses av arrangørene, så du må ha det med selv, eller kjøpe. Du finner denne typen ting på Selstad, rett bak VM-teltet, og Refa, som ligger på kaipromenaden.

Har du ingen av disse tingene tenker du kanskje at det kan bli ekstra stor belastning økonomisk, men redningsvest og fiskestang trenger ikke bli fryktelig dyrt, og snøre er nærmest en bagatell. Men klart, deltagelse i VM i skreifiske krever en liten investering.

Økonomiske bagateller

Avgiften er på 2200 kroner for voksne, og 824 for barn. Utover dette er det transporten som vil koste, samt hotellopphold og penger til mat og drikke. Har du fiskestang, vest og varme klær er du allerede dekket inn på det området, ellers må du i hvert fall sette deg ned med papir, blyant og kalkulator for å se om du har midler til å dra.

Og husk på at om du flyr opp er det lurt å bestille tidlig, da billettene blir dyrere jo nærmere avreisedato du kommer.

Utover dette er det eneste du trenger godt humør. Men det hjelper om du reiser med venner eller familie. Likevel skal du ikke engste deg for at det ikke blir sosialt om du tar turen opp på egen hånd, for VM i skreifiske er naturligvis i hovedsak en sosial anledning til å møte likesinnede fra hele verden.

Fisk skrei, spis, drikk og vær sosial

Det eneste du trenger å tenke på er å kose deg, og å spise mest mulig skrei. Det skal det bli rikelig anledning til. Det er hyggelig for alle, også de som kommer etter deg, om du knipser bilder underveis. Og er du aktiv på Instagram eller andre sosiale plattformer beriker du både VM i skreifiske, Lofoten og fremtidig deltakere dersom du legger ut litt «dokumentasjon» om VM. Bruk gjerne taggen #vmiskrefiske.

Det er kanskje littpussig å skulle melde seg på til et «verdensmesterskap» i skreifiske på denne måten, og ta turen nordover (for de fleste), men igjen, du kommer midt i sentrum av begivenhetene. Mesterskapet avholdes i 2017 den 16. og 17. mars, så Lofotfisket er allerede godt i gang.

Det er en praktisk tid å avholde mesterskapet, for du har god klaring fra jul og nyttår, og du kommer til Lofoten med større sjanser for å fiske storfisken. På denne tiden skal det normalt yre av liv i havet, og du er så å si garantert masse fiskelykke.

Gi VM i skreifiske en sjanse

Om du synes VM i skreifiske høres lokkende ut, skal du sette deg ned å gjøre litt forundersøkelser. Vurder denne muligheten på alvor. At det er en opplevelse for livet er det ikke tvil om. Glem ikke at det er relativt få plasser (ca. 600), så meld deg på i tide. Påmeldingen åpnes på en spesiell dato – vanligvis i slutten av september, så ikke utsett det å påmelde deg når du først har bestemt deg. Og sørg for å merke denne påmeldingsdatoen av i kalenderen din.

Klippfisk – verdens mest populære torsk

Torsk har lenge vært en av Norges viktigste eksportartikler. I de siste årene har offentlige opplysningskontor og andre kanskje likt å snakke mye om laksen. Ikke minst for å styrke oppdrettsnæringen. Og klart, det har hatt en god effekt. For det selges norsk laks som aldri før.

Torsk har blitt fisket siden vikingtiden, og Lofoten var kjent som det stedet der en fikk den fantastiske skreien på vinteren. Denne torsken ble til produkter som tørrfisk og klippfisk.

Hva er klippfisk?

Tørrfisk er torsk, eller skrei, som er tørket på hjel. Klippfisk er torsk som er saltet og tørket. Eller skrei, selv om kvaliteten på den ferdige klippfisken varierer mye alt etter som hvordan fisken er fanget og behandlet.

Fanger du torsken i garn risikerer du at den dør i garnet, noe som ikke er bra for kvaliteten på fisken. Derfor er linefanget torsk eller skrei alltid det beste utgangspunktet for klippfisk.

Det meste av den klippfisken du får i butikken er nok fanget i garn.

Det er også viktig å bløgge fisken så fort som mulig, for å sikre et bra resultat. Og så kommer vi til det som kanskje er viktigst av alt, nemlig hva som skjer i det fisken kommer på land. Nei, vi snakker ikke om ni-åringen som i skreisesongen under Lofotfisket tjener opptil 3000 kroner dagen for å skjære torsketunger, som Lofotposten nylig skrev om. En herlig påminnelse om hvor sunt og godt miljø det var i gamle dager. Spesielt på steder som Lofoten.

Alle deltok i skreifiske, og barna lærte seg verdien av et godt utført arbeid.

I dag er det vel egentlig ikke strengt tatt lov å la ni-åringer «jobbe», mens det selvsagt er tillatt å sitte på gutterommet å tre inn i virtuelle verdener langt fra der en selv er.

Forskjellige kvaliteter

Men tilbake til torsken som altså kommer på land etter at fiskerne har hatt en lang dag på Lopphavet eller der omkring. For at du skal sikre et godt resultat på en eventuell klippfisk må ikke den ferske torsken fryses før den blir saltet og tørket. Men det er det den ofte blir. Smaken på klippfisken trenger ikke bli dårlig, og den kan til og med bli veldig god. Men det er litt viktig å vite alle trinnene i denne prosessen, for dette er hundreårige tradisjoner.

Klippfisk av torsk ble i gamle dager delt inn i flere kvalitetsgrupper, og den gjeveste av dem alle var det som kaltes superior extra. Dette var ryggstykkene (altså selve indrefileten) av torsken eller skreien. Og torsken var linefanget, bløgget hurtig og forsvarlig, saltet og tørket umiddelbart for å sikre et godt resultat.

Og resultatet var at når denne typen fisk kom ut i verden fikk mange utlendinger øynene opp for den. Det har vi skrevet om i et annet blogginnlegg her på sidene.

Klippfisk ble en nasjonalrett i, for eksempel Portugal. Kanskje det landet som har adoptert dette norske produktet mest. Brasil er et viktigere marked siden landet er større, men siden Brasil ble kolonisert av portugiserne var det på denne måten en fikk tradisjonen med norsk torsk.

Fersk torsk eller klippfisk?

På denne måten spredte altså torsk seg rundt omkring. Eller rettere sagt skrei, da, for det var jo på skreifisket i sesongen at det ble fanget råmateriale til god klippfisk. I dag er dette, igjen, blitt noe utvannet. Selv om det fremdeles lages mye klippfisk av skrei. Portugal og Brasil er markeder der en har kresne kunder, så den beste fisken går dit. Gjerne til Brasil, og mange i Lofoten eller Kristiansund (dom jo er klippfiskhovedstaden i Norge) snakker om «brasilkvalitet» på klippfisken.

De færreste nordmenn kjenner til at norsk torsk spises på denne måten, og blir så høyt verdsatt. Og det er jo litt synd at vi selv ikke på langt nær nyter våre egne produkter.

Ikke bare klippfisk, men også fersk torsk. Det fine med å bo i Norge er at en kan få kjøpt fersk torsk hver eneste dag. God, fersk torsk er et herlig produkt. Den beste torsken er selvsagt skrei, så den får du bare på vinteren. Skreisesongen foregår mellom januar og april. Av og til går den til og med helt inn i mai måned, som i 2017.

Har du ikke opplevd Lofoten kan det være verdt å ta en tur dit i skrei-sesonen, for eksempel ved å delta i VM i skreifiske, eller kun delta på de sosiale begivenhetene rundt.

VM i skreifiske

Vm i skreifiske er en konkurranse om å fange den største skreien. Konkurransen er faktisk et verdensmesterskap, så den som klarer å fiske den største skreien får tittelen verdensmester. Alle kan delta i VM i skreifiske, så det er bare å melde seg på.

Og det er en veldig fin måte å oppleve Lofoten på, for ikke å snakke om hvilken fantastisk mulighet det er til å spise masse god torsk, eller skrei, skylt ned med gode drikkevarer. VM i skreifiske foregår over to dager midt i skreisesongen. Det er plass til 600 deltakere, og du kan melde deg på individuelt eller i lag.

Den sosiale rammen er kjempefin, og du vil møte masse sprudlende mennesker som har det ene til felles at de elsker norsk torsk og skrei, og at de synes Lofoten er et av verdens flotteste plasser. Spesielt midt på vinteren.

Fiske skip i sjøen — Lofoten, utenfor Røst

Vann torsken ut godt

Dersom du ikke har mulighet til å smake fersk skrei er det imidlertid en annen løsning. En løsning som har eksistert i hundrevis av år. Nemlig klippfisk. Det å salte og tørke skrei er jo den beste måten å nyte skreien på utenom skreisesongen. Nei, det blir ikke helt det samme, men dersom noen klager over at klippfisken er for salt er dert fordi den ikke er vannet godt nok ut. Se på tykkelsen på torsken – klippfisken skal vannes ut i minst 24 timer per centimeter fisk. Og vannet bør skiftes ut flere ganger om dagen, og aller helst bør den ligge under rennende vann.

Om du vanner klippfisken skikkelig ut, og du har kjøpt klippfisk av ekstra god kvalitet, for eksempel den som har betegnelsen superior extra (og sjekk at den er laget av skrei), vil du har på tallerkenen det nærmeste du kommer skrei utenom sesongen. Og du kan sitte på toppen av Blue Mountain på Jamaica, eller på enden av Leblon-stranden i Rio de Janeiro, og nyte noe av det beste som kommer fra Norge, nemlig torsk i form av skrei.